Det nytter! Men vil vi?

Mandag 16.1. måtte den nigerianske presidenten svelge en bitter pille. De ble tvunget til å sette igang subsidiene for å holde bensinprisene nede. Tidligere hadde bensinprisene vært mye lavere og nå er det igjen nede i en pris som tilsvarer cirka 3 kroner for en liter bensin.

Årsaken var at befolkningen i landet eksploderte i vilt raseri da bensinprisene ble satt opp, bare en uke tidligere. Titusener av nigerianere gav seg gaatene i vold over hele landet for å protestere mot en skarp økning i bensin- og oljepriser, etter at regjeringen kuttet subsidieringen av drivstoff. Det førte til at store deler av landet simpelthen stanset.

Med transparenter og paroler som «Fjern korrupsjonen, ikke subsidiene» og brennende bildekk i landets finansielle hovedstad, Lagos, så vel som i Abuja den politiske hovedstaden og Kano, en storby nord i landet. Størrelsen på demonstrasjonene var uvanlige, selv om tidligere forsøk på å fjerne bensinsubsidiene i løpet av de seneste tjue årene, som i inneværende år utgjør 7 milliarder dollar, også har blitt møtt med protester.

Hva er så poenget mitt med å skrive om dette?

Jo, jeg mener at vi nordmenn burde være freidige nok og ryggsterke nok til å stå imot norske politikere. Det fins ingen reell grunn til at drivstoffprisene skal være så høye som de er i Norge.

Spørsmålet er bare om vi våger, og om vi virkelig vil.

Det er er ikke til å komme unna. Vi er avsindig tafatte i dette landet – når vi simpelthen godtar nærmest blindt alt som kommer fra Løvebakken og Regjeringskvartalet. Nå mener ikke jeg at regjeringen skal innføre subsidier på drivstoffprisene. Det er ingen levedyktig løsning. Det er bare å sette et plaster på et verkbruddent sår.

Nei, jeg mener at prisene skal settes reellt ned. Dette er enkelt. Staten Norge kan uten å blunke – hvis de vil – hvilket betyr – hvis DU vil – sette ned prisene. Norge stanser ikke av den grunn. Trolig vil Norge skyte ny fart og utvikle seg raskere og bedre.

Men du og jeg kan – hvis du vil (for jeg vil gjerne være med!) å stanse Arbeiderpartiets og SVs sinnssyke avgifts- og skattekåtskap. Det fins ingen reallogisk grunn til å beholde verken bensinavgiftene eller en rekke av de andre avgiftene som vi blir voldtatt med – og det uten vaselin.

Problemet er at vi nordmenn er så snille, så snille. Vi føyer oss og bøyer oss nesten bakover – og tror at vi «får så mye igjen gjennom velferdsstaten» at dette må vi finne oss i.

Unnskyld? Betaler du fortsatt det samme for et lege- eller sykehusbesøk som du gjorde det for 10 eller 20 år siden? Virkelig? Sannheten er at for hvert eneste år som går – har prisene økt. Det at prisene øker på drivstoff for, for eksempel transportfirmaet, gjør at de blir nødt til å øke prisene minst tilsvarende på sine tjenester, som gjør at prisene på varene de transporterer blir dyrere inn til dem som selger dem videre til deg – som igjen gjør at du taper reell kjøpekraft til sist.

Når skal nordmenn reise seg samlet som John Galt og stanse landet? Staten skal bære sverdet og være en avskrekkende faktor for skurker – og forbrytere. De skal ikke tyne livet utav dem som ikke gjør noe galt.

Forøvrig: Hva skjer når mennesker på denne måten blir fratatt muligheten til å legge noe til side for kommende regnværsdager – på kistebunnen?

Svaret er at mennesker blir frustrerte. Og når mennesker blir frustrerte, da søker de seg ut i gråsonene og blir lettere kriminelle. Ergo må staten selv bære skylden for den økende kriminaliteten. Det samme kan sies om avgiftene på forretningsdrift. Når en forretningsdrivende ikke får sjansen til å tjene ærlige penger – vil han eller hun til syvende og sist bli drevet ut i gråsonene – for å tjene de pengene som trengs for å holde hjulene gående, og da varer det ikke lenge før onkel Økokrim kommer bankende på døren med sverd i hånd – enda det faktisk er staten som selv er skyld i at det har seg slik.

Det er på høy tid at nordmenn og nordkvinner reiser seg og setter foten ned. Kunne de greie det i Nigeria – så kan vi greie det her. Det kan, som i Nigeria, komme til å kreve et menneskeliv og vel så det. Men som Benjamin Franklin sa det: Den som er villig til å ofre frihet for trygghet, fortjener verken det ene eller det andre. Og i gamle furet, værbitt har friheten lenge vært en saga blott. Vi er bare ikke villige til å se det i øynene.

Kilde (blant annet): http://www.dagsavisen.no/meninger/article506443.ece