Noen provoserende spørsmål

Er du klar for å bli provosert? Jeg har nemlig tenkt å gjøre akkurat det. I det minste har jeg tenkt og forsøke å provosere tankene dine.

Sentrum i saken er en person som de fleste etterhvert er blitt vant med å omtale som terrorist, Anders Behring Breivik.

Problemet er at her har det oppstått noen vanskeligheter. La meg forsøke å forklare hva jeg mener, hvor jeg vil hen og hvordan jeg tenker. For å klargjøre det, må vi hoppe litt tilbake i tid, cirka fem år.

Natt til 17. september 2006 ble synagogen til Det Mosaiske Trossamfund i Bergstien i Oslo beskutt. En norsk-pakistaner ved navn Arfan Bhatti ble arrestert og først anklaget for medvirkning til terror. Men Bhatti, og hans advokater argumenterte så godt imot bruken av begrepet terror at rettsapparatet trodde ham – og påstandene om at han kunne dømmes som terrorist ble avvist; etter det vi har forstått ’fordi angrepet på synagogen ikke var et angrep på en nasjon’, men snarere en gruppe innen en nasjon.

Ha det i bakhodet om du vil, når vi nå går videre. La oss så hoppe fram i tiden igjen, til omtrent for en måneds tid siden.

Den 14. desember 2011 gikk en belgisk marokkaner ved navn Nordine (variant av Nureddin) Amrani til angrep på og drepte tre andre mennesker og skadet 125 andre fysisk og ytterligere noen titalls psykisk i byen Liege i Belgia. Deretter tok han sitt eget liv.

Men ifølge belgiske myndigheter; riktignok dersom norske medier gjengir uttalelsene korrekt; er det ikke snakk om terror – fordi Amrani var alene om udåden.

Hvis du har lest nøye nok i det ovenstående, forstår du sikkert hvor jeg vil hen.
I Norge, etter 22. juli 2011, har Anders Behring Breivik, nesten utelukkende blitt kalt «terrorist» og i noen få tilfeller «massemorder».

Men dersom man tar de to ovennevnte tilfellene med i regnestykket kommer man ikke bort fra å stille følgende provoserende spørsmål (som for enkelte kanskje er mer provoserende enn andre):

1.    Anders Behring Breivik gikk i likhet med Arfan Bhatti ikke til angrep på en nasjon, men på en politisk gruppering i en nasjon (AUF). Hvordan kan man da, juridisk sett – og i lys av juridisk presedens, slå fast at Breivik (som jeg absolutt mener er skyldig i massedrap; og bør straffes med lovens strengeste straff) kan kalles, og ergo dømmes som ’terrorist’?

2.    Det har videre blitt hevdet at Anders Behring Breivik ikke var alene om udåden, men politiet i Norge synes, tross utsagn fra mange som var tilstede på Utøya, å ha sluttet seg til at han var alene. Ser man dette i lys av de belgiske myndighetenes angivelige uttalelse om at det «ikke er snakk om terror», fordi han var alene om udåden, hvilken virkning vil da det få for Anders Behring Breivik, dersom det norske politiets påstander om at også han var alene blir stående? Da kan vel ikke Anders Behring Breivik heller dømmes som ’terrorist’; eller?

Misforstå meg ikke. Hadde jeg hatt noe med lovgivningen i Norge å gjøre, hadde straffeutmålingen for mord/drap og voldtekter blitt langt strengere utmålt. Jeg er av den oppfatningen at ett liv skal straffes med ett liv, om ikke med dødstraff – så i det minste med én mannsalder i fengsel for hvert liv som har blitt skadd/ødelagt.
Det hadde i såfall ført til at Anders Behring Breivik kunne ha blitt idømt 77 ganger 30 år i fengsel, altså 2310 år. Han hadde altså aldri mer kommet ut igjen.

Det er imidlertid ikke det viktigste spørsmålet. Det må være, og det spørsmålet må nødvendigvis besvares før saken tas opp til doms, hvis han da ikke enten blir endelig fastslått å være paranoid schizofren, eller blir drept – enten av en hevnlysten eller på betimelig vis skulle komme til å dø før eller under rettssaken:

Kan Anders Behring Breivik dømmes som ’terrorist’ – eller må han simpelthen dømmes som massemorder?