Demonkrati?

Twitreren @grutlegutt stilte tidligere idag et fordreid spørsmål i en debatt på Twitter. Det spørsmålet var: «Hvorfor demokrati?». Jeg spurte ham tilbake om han selv kunne svare på det – men i noe som sender et kaldt gufs av Gro Harlem Brundtlands sleipe fordreiende svar-uten-å-svare-teknikker ned over ryggen min, forstilte han seg – for å si det enkelt, og hevder at han har svart.

Men det har han ikke. Jeg kan derfor bare slutte at @grutlegutt enten ikke vil – eller ikke kan svare.

Dette er et spørsmål som kan svares på, på både en enkel og en mer komplisert måte. Jeg skal forsøke meg på begge måter. Vi tar den enkle først:

IKKE FOLKESTYRE
‘Demokrati’ betyr –ikke– ‘folkestyre’. Den enkle årsaken til det – selv om jeg allerede har sagt dette mange ganger på mange måter: ordet ‘daemos’ betyr ikke ‘folk’. Det betyr ‘mange’. For å vise dette diskusjonsløst må vi vende nesen inn i det nye testamente. Nærmere bestemt fortellingen om da Jesus dro til Gadarenerlandet/Gerasenernes bygd og kom over en mann som var besatt av demoner.

Jesus henvendte seg til mannen – eller nei, ikke helt. Han henvendte seg til ånden/demonen og spurte: ‘Hva er ditt navn?’
Og ånden svarte: ‘Legion – for vi er mange.’

GRESK OG LATIN
Dette skriftstedet har alltid undret meg. Hvorfor er det i en gresk tekst her brukt et latinsk ord? Jeg begynte å undersøke. Og fant ut at ordet ‘legion’ var blitt tatt opp i gresk som fremmedord. Men det kunne like gjerne ha stått det opprinnelige greske ordet ’daemon’. Det er det ordet – faktisk – som er roten til vårt moderne ord ‘demon’; og også ‘demokrati’, og ‘demonstrasjon’. Fellestrekkene er entydige, som vi ser ovenfor i gjengivelsen av navnet de onde åndene identifiserte seg med, men også ‘demonstrasjon’ som angir en ‘mengde’. I det ser vi et annet aspekt av ordet ‘daemon’. Det kan også bety ‘pøbelvelde’, der – selv om det til forveksling kan være likt ‘flertallet’ så er det allikevel bare et mindretall som i kraft av sin gjeldende makt presser sin vilje igjennom.

Det betyr ikke nødvendigvis at en ‘demonstrasjon’ er noe negativt, bare så det er sagt. Men vi ser tydelig pøbelveldet under for eksempel den franske revolusjon, som begynte som en folkebevegelse, men utviklet seg til et mindretalls-terrorvelde. Vi så det samme under den russiske revolusjon, der mindretallet kalte seg selv ‘bolsjeviker’ (flertallspartiet) og sine motstandere som var i reellt flertall for ‘mensjeviker’ (mindretallspartiet).

KARL MARX
Dette blir tydeliggjort også i Karl Marx egne utsagn: «Vegen til verdenssosialismen går gjennom demokratiet»

En korrekt oversettelse av ordet demokrati er og forblir da også ‘styre over [kontroll med] massene.’ Massene, det er deg – og meg, så lenge vi aksepterer å bli kontrollert av én prosent av menneskeheten: eliten. De som angivelig brøt med aristokratiet, har altså skapt et nytt aristokrati – som er verre enn det første. Her fins en interessant parallell til en annen historie i det nye testamente, men det skal jeg ikke gå nærmere inn på her.

Det som ligger bak markedsføringen av ‘demokrati’ som noe positivt er det som George Orwell kaller ‘nytale’, ved at man har fått nærmest en hel verden til å tro at det er dette som betyr ‘folkestyre’.

REPUBLIKKEN
Men ekte folkestyre er derimot avledet av det latinske begrepet 'Res Publica' som betyr 'Av Folket', og som gir oss ordet 'republikk'. Det var denne forståelsen Abraham Lincoln viste til i Gettysburg-talen, da han talte om: «En regjering av folket, ved folket og for folket». Dette kan muligens ha vært en av de årsakene til (om ikke den viktigste) at han ble myrdet.

Den amerikanske ‘grunnlovsfaderen’ Fisher Ames var særdeles klar på dette området. Du har trolig ikke hørt nevneverdig om ham, men det er han som sørget for at den amerikanske konstitusjonen fikk sitt første tillegg (the first amendment):

«Kongressen skal ikke fremme noe lovforslag angjeldende etablering av religion eller som forbyr fri utøvelse av denne. De skal heller ikke begrense ytringsfriheten eller trykkefriheten eller menneskers rett til å møtes i fredelige forsamlinger, eller å anmode regjeringen om å få godkjent oppreisning.»

Fisher Ames uttalte blant annet:

«Våre vise ledere som deltok under skrivingen av konstitusjonen var av den formening at vårr regjeringsform skulle være republikk – [og som] skiller seg klart ut fra et demokrati enn demokratiet skiller seg ut fra despotismen. Strabasene med despotiet er at de ofte undertrykker bare noen få, men demokratiet er i hovedsak en liten fraksjon som påberoper seg retten til å undertrykke en minoritet, og det er minoriteten av dem som eier mest og som virkelig elsker sitt land.»

Og

«Et demokrati er som en vulkan som skjuler [lavaen] som også kan ødelegge dem selv i sitt indre. Denne kommer før eller senere til å bryte ut og gjøre store ødeleggelser. Det er en kjent sak at demokratiets hang til uanstendige ambisjoner, og bare de uvitende tror at dette er frihet.»

Han fortsatte med å si: «Friheten har aldri vart lenge i noe demokrati, og det har heller aldri ført til noe annet enn despoti.»

For ikke å forglemme:

«Demokratiet begynner med å forurense folkets moral. Deretter oppsluker det folkets rettigheter [og friheter]».

Fisher Ames understreket altså farene i det vi har sett i Amerika i løpet av de siste 100 årene generelt, men spesielt de siste 70 og 50 årene. Det er derfor situasjonen i Amerika er så ille som den er. Og så velger vi å gå like blindt inn i et tilsvarende system – og tror oss frie.

Jamen sa jeg smør!