Det samme inngrepet har tidligere vært forsøkt gjort av amerikanske myndigheter, men falt mellom to stoler. Men nå blir vedtaket gjennomført i britiske passprogrammer, slik at ingen pass fra Storbritannia kommer til å bruke ord som «mor» og «far».
I Sverige har man også for en tid siden begynt på samme løpebane – ved at man i en barnehage har kuttet bruken av personlige pronomen når man snakker med og overfor barna. Dette blir enn videre videreført av Europarlamentet, som har utgitt en brosjyre der det anbefales at man ikke bruker ord som «kone, frøken, miss, mademoiselle, fru, Senora, Senorita, etc.». De mener at bruken av slike ord diskriminerer kvinner - fordi de fastlåser en seksuell identitet.
For omkring 30 år siden holdt den kjente nynorskmannen og avisredaktøren Arthur Berg et foredrag på Fjellhaug Misjonsskole. Det het: «Du må ikkje sova!». Der sier han blant annet:
For nokre år sidan gjekk ein til det steg å slutta å seia «lærarinner», «skodespelarinner», og tilsvarande. I staden skulle ein seia «lærar», «skodespelar», osb. Det er mest så ein skulle tru det var skammeleg å vera «inne»…
Man trenger ikke å være ekspert for å innse at slike nyheter fra ulike land ikke bare er tilfeldigheter. Det er en tydelig trend, der målet er å endre folks oppfatning av hvilken rolle kjønn har i samfunnet. Dette støttes også av Pavel Parfentjev, som er lederen for den interregionale organisasjonen «For Familiens Rettigheter».
Denne trenden startet på syttitallet og åttitallet som en bevegelse for å forsvare til seksuelle minoriteters rettigheter. En rekke organisasjoner forsøkte å forsvare selv pedofiles rettigheter, som de mente, også hadde rett til egne seksuelle preferanser. Dette blir bekreftet i boken «Lyserøde Hakekors».
Flere av disse organisasjonene og personene har offentlig uttalt at deres målsetning var å utslette familien. Senere har de påberopt seg beskyttelse under menneskerettighetserklæringen. Denne vinklingen bruker man fremdeles i dag, og argumenterer for at barn trenger å beskyttes mot despotiske foreldre – tradisjonell oppdragelse. Det ser så inderlig flott ut, men i realiteten handler det om å rive i stykker enkeltmenneskets rettigheter.
Hva verre er, er at representanter for disse grupperingene har innledet bredt samarbeid med både FN og Europarådet. Dette har ført til fremveksten av en sterk lobbybevegelse som skal beskytte såkalte «seksuelle minoriteter» på internasjonalt nivå.
Derfor har man fra det offentlige i EU for lengst startet arbeidet med å eliminere bruk av ord som «familie» i offentlige/internasjonale dokumenter. I stedet skriver man «familien i alle dens uttrykksformer», for på den måten å forsvare alle former for samliv, det være seg seksuelt avvikende samlivsformer som seksuelt normale samlivsformer.
Faren med dette er at man innen få år vil få samme aksept for zoofili (dyresex) og pedofili som for homoseksualitet.
Lobbybevegelsen baserer seg på prinsippet som ble myntet av The Fabian Society, en britisk påstått «intellektuell» sosial reformbevegelse som baserer seg på sosialistiske idéer innenfor rammene av parlamentarisme og demokrati, istedenfor revolusjon (http://snl.no/Fabian_Society). Deres fremste arbeidsmetode er å arbeide sakte, og bevege seg i små skritt.
I verste Orwell-stil («nytale», se: Nittenåttifire) arbeider man fram en gradvis endring av måten mennesker tenker på – ved å forandre språket deres. Å fjerne ord som «mann, kvinne, mor, far, gutt, jente, tante, onkel, han, hun» er bare en del av propagandavirksomheten. I beste jesuittermoral (Målet helliger midlet) undergraver man det som man ellers aldri kunne drømt om å endre.
Og vi har latt oss dupere. Dog ikke alle. Vi er noen som er våkne nok til å reise oss til kamp med både sverd og spyd i hånd. «Dø om så det gjelder,» som det står i Salmen «Alltid freidig når du går».
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar