«Hitling» - når man ikke vil stå for det man mener innerst inne

Jeg er sikkert ikke den som er raskest oppdatert på alle områder, selv om jeg som lingvist kanskje burde være spesielt opptatt av å være oppdatert på språkfronten.
Fakta talt ble jeg først kort tid før jul gjort oppmerksom på begrepet «å hitle», «hitling», etc. For å forklare hva det er snakk om, kan man definere det slik:

«Å hitle» (def.) – «argumentere useriøst mot meningsmotstander, når man selv har blitt avslørt for å stå for et syn som verken er moralsk eller etisk forsvarlig» i.e. altså «gjøre et forsøk på å lage en røykskjerm ved å vende anklagen tilbake mot den som først fremsatte anklagen, for selv å slippe å ta anklagen inn over seg.»

Denne argumentasjonsteknikken, som er en slags «sirkelargumentasjon», brukes på alle politiske fløyer, men er mest aktivt brukt av venstresiden når de har behov for å legge røykskjerm over det faktum at nazisme også er sosialisme – og når deres synspunkter på så vel fosterdrap som dødshjelp,  homoseksualitet og det som verre er. Dette avslører dem som personer som lever i konflikt med både sunn fornuft, menneskeretter og menneskeplikter.

Når en venstreradikaler for eksempel mener det er galt å benevne et foster som et «menneske», og kaller det «premissfeil» - og dermed blir avslørt som en person som fremmer de samme synspunktene som for eksempel Josef Mengele, Adolf Hitler, Josef Göbbels, etc. da tenderer de til å forsvare seg med å bruke «hitle»-kortet mot sin meningsmotstander. Dette blir naturligvis gjort for å forsøke å stanse diskusjonen. En tydelig parallell til å forlate rommet og smelle døren i etter seg.

Det samme gjelder argumentasjonen mot boken «Lyserøde Hakekors». Boken slår fast at hele den indre kjernen i nazipartiet, som for øvrig ble grunnlagt på homsebaren «Bratwürstglöckl» i München, var homoseksuelle, pedofile, pederaster, zoofile, transvestitter, etc. etc. etc. Da kaller man forfatterne «agitatorer», «useriøse» og det som verre er. Men samtidig utelater man det faktum at all dokumentasjon i boken (med unntak av Samuel Igra) er forsket fram av pro-homoseksuelle (homoseksualister). Det eneste Lively og Abrams (forfatterne) har gjort er å samle alle kildene på ett sted.

Dette liker naturligvis ikke de som kjemper for «homoseksuelles» påståtte «rettigheter», og heller ikke for dem som har kjøpt – og fortsatt kjøper Alfred Kinseys kvasivitenskapelig søppel, som faktisk talt var basert på «forskning» utført av nazister – i nazi-Tyskland.

OK. Nå har jeg sagt mitt om «å hitle», så nå får jeg vel sette meg vel til rette – og vente på at mine meningsmotstandere begynner å anklage meg for useriøsitet – og «hitle» meg.