søndag 12. februar 2012

Medias ansvar for ord

Jeg har vært inne på det flere ganger. Media, journalister, artister og offentlige personer har et særlig ansvar for å bevare språket som et levedyktig formidlingsverktøy for kultur, personlighet, stil og kanskje kunst.

Det betyr ikke at man ikke kan eksperimentere med språket, men det betyr – og dette er viktig at man ikke snur ting på hodet. Enkelte ord har fastlåste betydninger og meninger – og det å snu, vri, vrenge, etc. disse ordene i et orwelliansk nytalemønster er verken løsningen – eller en redelig holdning.

Vi har sett noen skremmende følger av dette etter 22. juli 2011, da massemorderen Anders Behring Breivik gikk galimatias på Utøya og myrdet flere titalls unge og mindre unge mennesker for fote.

Et slikt sitat, spesielt det sitatet jeg har merket meg er dette:

«Om en mann kan vise så mye hat, tenk hvor mye kjærlighet vi alle kan vise sammen»

Jeg tar forbehold om at sitatet er helt korrekt gjengitt. Kanskje det ikke er det. Men det rokker likevel ikke med det som er mitt viktigste poeng. Og det poenget er dette:

Hat er IKKE det motsatte av kjærlighet. Kjærlighet er ikke det motsatte av hat! Det kan egentlig ikke sies sterkt nok.

Elie Wiesel, jøde og holocaustoverlevende er vel den som har sagt dette best:
«Det motsatte av kjærlighet er ikke hat, men likegyldighet. Det motsatte av kunst er ikke stygghet, men likegyldighet. Det motsatte av tro er ikke kjetteri, men likegyldighet. Og det motsatte av liv er ikke død, men likegyldighet.»

Dette er sterke, men akk så sane ord. Vi burde alle lane øre til Elie Wiesel. Han sier forøvrig noen andre ting også om likegyldighet:
«Den som gir etter for likegyldigheten, dør før han egentlig dør.» 


og
«For meg er likegyldigheten den ypperste ondskap.»

På samme måte som kjærligheten kan holde et menneske i live, kan også hatet holde et menneske i live. Ikke det at hatet i så måte fører med seg like mange positive gevinster som kjærligheten gjør – i alle fall ikke tomt hat. Hatet kan også skade. Det kan ikke kjærligheten. Men ingenting skader mer enn likegyldigheten.

Noe av det samme ligger i ordene fra kong Shlomo, når han sier: «Et hjerte som bobler av latter gir god legedom, men et nedtrykt sinn tærer margen fra beina.» (Ordspråkene 17:22). Et sinn som er nedtrykt gir nemlig opp – og et sinn som gir opp – blir fylt av likegyldighet.

For øvrig. De fleste av oss vet at Gud er kjærlighetens Gud. Gud elsker. Det er Guds natur, det. Gud kan ikke være likegyldig. Men Gud kan hate, og det fins tilfeller hvor han maner dem som tror på ham til å hate. Se bare Salme 97:10 ---:

«Hat det onde, dere som elsker Herren!  Han vokter sine trofaste og frir dem fra urettferdiges hånd.»

Eller i Salme 139:21-22, hvor kong David sier:

«Herre, jeg hater dem som hater deg, og avskyr dem som står deg imot! Jeg hater dem med et grenseløst hat, de er blitt mine fiender.»


For en som setter sin lit til Gud å la være å hate den som er mot Gud, er faktisk umulig, eller i alle fall hyklersk.




Og profeten Amoz forkynner:

«Hat det onde og elsk det gode og la retten stå fast på tinget!» (Amoz 5:15)

Så det er ikke bare så enkelt at man kan si at Behring Breivik gjorde som han gjorde fordi han hatet, og at alle som var på Utøya elsket, og fortsatte å elske i ettertid. Det er få som er likegyldige – håper jeg – til det Behring Breivik gjorde, og siden det forhåpentligvis er enda færre som elsker/elsket det han gjorde, lever nok hatet også i beste velgående både blant den ene og den andre, selv om de sier at de vil elske.

Hatet til Israel er også entydig blant de mange som var tilstede på Utøya. Det ser vi ikke minst av de antisemittiske plakatene som vitner om et ubendig hat mot Israel, og samtidig en urokkelig likegyldighet mot de mange overgrepene som palestina-araberne gjør, og mot det hatet de daglig viser til Israel, både i tro, tanke, tale og gjerning.

Derfor er det viktigere enn noen gang å bruke ordene på riktig måte.

2 kommentarer: